Vår blogosfæriske vandring var kanskje halvhjertet,
den manglet kanskje artikler om mote, om klær...
Ja, den manglet vel også det klassiske "sexy" barnet,
som i dagens sunne, intellektuelle tidsalder,
er det som trekker mest lesere/runkere.
For å oppsummere var ikke bloggen en permanent
løsning på Arilds, Oles og mine behov for oppmerksomhet.
Jeg håper vi kommer tilbake, kanskje hver for oss,
kanskje samlet, kanskje fragmentert, kanskje bare Arild
og så videre.
Uansett så tviler jeg på at dette innlegget noensinne
blir lest, om ikke Arild eller Ole tar en titt innom siden,
for å mimre, le eller gråte.
Kanskje vi da til og med skulle kunne få en kommentar?
om det så skulle være av oss selv.
Only time will tell!
or maybe not.
Fred! (kommer etter revolusjonen)
Thursday, July 15, 2010
Sunday, May 23, 2010
Bitches & hoes!!§
Her har det vært dødt lenge, gitt! Tror ikke motivasjonen til å fortsette bloggen har vært den helt store blant gutta, først fordi vi hadde så mye annet gøy å gjøre den siste måneden, men nå menst fordi skoleåret faktisk er slutt. Trist, men sant. Dette blir antakelig den avsluttende posten fra min side, siden vi ikke er 3 i 2D lenger, bare tre menn på hver sin side av landet, som nå må tenke på andre ting.
Personlig har jeg ikke gjort stort den første uka etter jeg dro fra Lofthus, bare vandra rundt hjemme og følt at det egentlig ikke er hjemme lenger. Hjemme er tross alt på rommet mitt på Primulaen. Eller i sofaen i dagligstua på hovedbygget og første etasje på Primulaen, i matsalen, foajeen, på 2D-klasserommet, eller langs Romanten, på gangveien mot sentrum, i Elvadalen, på brygga nedenfor kirka, lista er nærmest endeløs. Home is where the heart is, og hjertet mitt klamrer seg fast til minnene fra Lofthus. Litt rart å tenke på, Lofthus er jo som hvilken som helst lita bygd på Vestlandet, og det er heller ikke stedene som sitter sterkest igjen inni meg, selv om det er de som først dukker opp når jeg tenker tilbake. De er bare lettest å se for seg.
Det som skapte magien, som jeg savner mest, og som fyller stedene i minnene mine er menneskene jeg delte skoleåret med. Uten at jeg vil nevne navn: De som satt ved siden av meg på sofaen på dagligstua, som jeg kunne prate, spøke eller spille sammen med i flere timer, kun avbrutt av forskjellige måltider. De jeg nerda D&D sammen med på Kafé Bodil utover kveldene mot slutten av året, og de som av og til forvilla seg inn på kafeen og sikkert ble litt overraska over gjengen de fant sittende der. Folka jeg delte bord med i matsalen, som jubla eller klagde sammen om vi var det første eller siste bordet. De som hadde sine faste plasser i foajeen, som jeg ikke utveksla så mange ord med, men som bidro til fellesskapet gjennom sine egne omgangskretser. Folk jeg møtte på vei til eller fra hovedbygget, vaskekjelleren eller forskjellige oppholdsrom, som jeg kanskje sa et bittelitt awkward "hei" til, og kanskje ikke prata mer med den dagen. Folk som påvirka hverdagen min i forskjellig grad, men som jeg er glad for var der, hver og en av dere. Skoleåret hadde ikke vært det samme uten alle sammen.
Men nå er det over, og det er på tide å bevege seg videre. Jeg er litt rådvill, siden jeg ikke aner hvordan jeg skal finne en så bra og sammensveisa gruppe mennesker noe annet sted, men jeg håper på det beste. Kanskje kommer jeg til å møte flere av dere igjen når jeg studerer i Bergen eller på Ås eller hvor det blir. (Jeg er litt usikker, men det tar jeg som det kommer. Bekymrer meg ikke stort for det. Dessuten er det in å være usikker :-P) Kanskje kommer vi til å snakke mer sammen da enn vi fikk gjort i løpet av skoleåret, bare fordi vi har det felles startpunktet. Det er sikkert flere av dere jeg aldri kommer til å se igjen, eller som jeg kanskje ikke møter før vi tilfeldigvis handler på samme matvarebutikk om 20 år, og starter en samtale med et forsiktig "Hardanger Folkehøgskule?" og et lite smil. Jeg gleder meg allerede til den dagen jeg møter dere igjen. (Elevstemnet stiller selvsagt i en klasse for seg.) Fram til da skal jeg gjøre mitt beste for å ikke glemme noen, eller hva dere har gjort for meg ved å være elever ved Hardanger Folkehøgskule 09/10.
Tusen takk!
~ Arild, out.
Personlig har jeg ikke gjort stort den første uka etter jeg dro fra Lofthus, bare vandra rundt hjemme og følt at det egentlig ikke er hjemme lenger. Hjemme er tross alt på rommet mitt på Primulaen. Eller i sofaen i dagligstua på hovedbygget og første etasje på Primulaen, i matsalen, foajeen, på 2D-klasserommet, eller langs Romanten, på gangveien mot sentrum, i Elvadalen, på brygga nedenfor kirka, lista er nærmest endeløs. Home is where the heart is, og hjertet mitt klamrer seg fast til minnene fra Lofthus. Litt rart å tenke på, Lofthus er jo som hvilken som helst lita bygd på Vestlandet, og det er heller ikke stedene som sitter sterkest igjen inni meg, selv om det er de som først dukker opp når jeg tenker tilbake. De er bare lettest å se for seg.
Det som skapte magien, som jeg savner mest, og som fyller stedene i minnene mine er menneskene jeg delte skoleåret med. Uten at jeg vil nevne navn: De som satt ved siden av meg på sofaen på dagligstua, som jeg kunne prate, spøke eller spille sammen med i flere timer, kun avbrutt av forskjellige måltider. De jeg nerda D&D sammen med på Kafé Bodil utover kveldene mot slutten av året, og de som av og til forvilla seg inn på kafeen og sikkert ble litt overraska over gjengen de fant sittende der. Folka jeg delte bord med i matsalen, som jubla eller klagde sammen om vi var det første eller siste bordet. De som hadde sine faste plasser i foajeen, som jeg ikke utveksla så mange ord med, men som bidro til fellesskapet gjennom sine egne omgangskretser. Folk jeg møtte på vei til eller fra hovedbygget, vaskekjelleren eller forskjellige oppholdsrom, som jeg kanskje sa et bittelitt awkward "hei" til, og kanskje ikke prata mer med den dagen. Folk som påvirka hverdagen min i forskjellig grad, men som jeg er glad for var der, hver og en av dere. Skoleåret hadde ikke vært det samme uten alle sammen.
Men nå er det over, og det er på tide å bevege seg videre. Jeg er litt rådvill, siden jeg ikke aner hvordan jeg skal finne en så bra og sammensveisa gruppe mennesker noe annet sted, men jeg håper på det beste. Kanskje kommer jeg til å møte flere av dere igjen når jeg studerer i Bergen eller på Ås eller hvor det blir. (Jeg er litt usikker, men det tar jeg som det kommer. Bekymrer meg ikke stort for det. Dessuten er det in å være usikker :-P) Kanskje kommer vi til å snakke mer sammen da enn vi fikk gjort i løpet av skoleåret, bare fordi vi har det felles startpunktet. Det er sikkert flere av dere jeg aldri kommer til å se igjen, eller som jeg kanskje ikke møter før vi tilfeldigvis handler på samme matvarebutikk om 20 år, og starter en samtale med et forsiktig "Hardanger Folkehøgskule?" og et lite smil. Jeg gleder meg allerede til den dagen jeg møter dere igjen. (Elevstemnet stiller selvsagt i en klasse for seg.) Fram til da skal jeg gjøre mitt beste for å ikke glemme noen, eller hva dere har gjort for meg ved å være elever ved Hardanger Folkehøgskule 09/10.
Tusen takk!
~ Arild, out.
Saturday, April 24, 2010
Hvem er Jildert? who is Jildert? wie is Jildert?
The bearer of this name, that occasionally can be found in different settings on this blog is not a mystical, magical, fictional or fantastical individual. Jildert is "real"
Jildert is, a beast of a dutch sweetheart. He hails from the heart of the EU. The capital of the "estados unidos de europa." He is the young hot Prince of Friesland, the bearer of fruit and wine. The messiah from the country of the wooden shoe. The holy man. The bringer of peace and understanding between nations. An inspiration for human development, and personal improvement. Finally, he is the diplomat of the free world. And yes, he can totally be a jew monkey sometimes.
Friday, April 23, 2010
Quote of the Day #4
Jildert, som vanlig, om fellatio! Google det hvis du ikke vet hva det er.
"It sounds like something from Harry Potter! You know, Flippendo, fellatio, it's all the same."
"I know it's not something gay, but you do it to somebody like in a set-up"
"Hey Arild! I give you ten gold if you give me a hundred wood. Is that fellatio?"
"It's a fellacious day!"
"My whole life is fellatio."
"It sounds like something from Harry Potter! You know, Flippendo, fellatio, it's all the same."
"I know it's not something gay, but you do it to somebody like in a set-up"
"Hey Arild! I give you ten gold if you give me a hundred wood. Is that fellatio?"
"It's a fellacious day!"
"My whole life is fellatio."
Wednesday, April 21, 2010
Sykdom?
Hei, trofaste lesere!
Jeg har over lengre tid vært "syk", og har derfor med rette ikke kunnet skrive noe på bloggen. Derfor ønsker jeg å rette en beklagelse til all trofaste lesere som over den siste måneden har sjekket siden med skuffelse. Jeg håper jeg kan klare å få presset ut et lite innlegg med innhold over de neste par dagene/ukene.
Lenge leve eliten og fred ut!
Tuesday, April 6, 2010
Thursday, March 25, 2010
break my soul
3in2D er tilbake fra Liseth og benytter kvelden til å chille på skolen, selv om vi - jeg kan egentlig ikke snakke for de andre to på dette - egentlig burde pakke. Påskeferien begynner i morgen.
Hva skal en si? Liseth var gøy, selv om Primulaen kom på andre plass i vinter-internatlekene, og har skapt en liten gnist i meg med tanke på skigåing. Det er faktisk ikke så slitsomt og kjedsommelig som jeg syntes i mine yngre dager. Jeg tror til og med jeg kommer til å gå på ski av egen fri vilje i påskeferien, for første gang i manns minne. (in unrelated news, I sound like a grandfather. *shudder*) Pål var også overrasket over hvor gøy det var å gå på ski, så vi får bare håpe det er snø i nærheten av Florø.
__________
Siden jeg ikke har noe spesielt konstruktivt å komme med her jeg sitter og utsetter pakkingen, vil jeg gi en varm anbefaling til the wisdom courses. Det er et nettbasert "kurs" som gir masse informasjon om verden. Kanskje mer enn de fleste er villige til å ta inn. An open mind is necessary. Det inneholder info om alt fra korrupsjon i den politiske verden, til dypere og til en viss grad metafysiske temaer som meningen med livet, UFOer og lignende. Skaperne av kurset har gjort en god jobb med å finne pålitelige kilder der det trengs, og har skapt fire forskjellige inngangsvinkler til kurset. Hvis du bare er interessert i verdens skyggeside, kan du ta The Hidden Knowledge Course, eller hvis du bare trenger litt ekstra motivasjon kan du ta The Inspiration Course. Fantastiske greier.
Hvorfor utsetter jeg pakkingen? Jo, enkelt og greit fordi dette er siste gangen jeg drar hjem før skoleåret er over. Når vi kommer tilbake fra påskeferien, er det fem og en halv uke eller noe til vi pakker sammen og reiser hjem for siste gang. Jeg blir nødt til å ta med en del saker jeg ikke kommer til å bruke de siste ukene, så jeg ikke fyller bilen helt den 15. mai. En del andre ser ut til å utsette det, kanskje av samme grunn som meg: det er litt leit å tenke på at året snart er over. (Eller kanskje folk bare er late.)
Jeg har litt lyst til å skrive at året har gått altfor fort og at det føles som det var i går jeg møtte opp utenfor hovedbygget og hilste på rektor for første gang - men det ville vært å lyve. Året har i grunn gått akkurat passe fort i mine øyne. Ikke at jeg gleder meg til det er over. Jeg er enkelt og greit fornøyd.
Men, mer om dette når det blir relevant.
__________
Tittelen på innlegget her kommer av navnet på den nyeste singelen til et av mine favorittband, Hybrid. Det er elektronika med strykeinstrumenter, en vinnende kombinasjon. De slipper et nytt album om fire dager, det første siden 2006, og jeg gleder meg veldig.
En ting som er kult med Hybrid, er at de legger inn skjulte sanger i albumene sine. De finner du ved å spole bakover fra starten på første sang, til du kommer til den egentlige begynnelsen. Det kalles å legge en sang i "pregap"et til CDen, og er en prikk over i'en i en albumopplevelse. Hybrid er ikke alene om dette, og etter å ha lest over Wikipedia-artikkelen har jeg funnet flere skjulte bonuslåter i album jeg eier. Cool stuff.
Da er jeg tom for spam for i dag.
Later, peepz
Hva skal en si? Liseth var gøy, selv om Primulaen kom på andre plass i vinter-internatlekene, og har skapt en liten gnist i meg med tanke på skigåing. Det er faktisk ikke så slitsomt og kjedsommelig som jeg syntes i mine yngre dager. Jeg tror til og med jeg kommer til å gå på ski av egen fri vilje i påskeferien, for første gang i manns minne. (in unrelated news, I sound like a grandfather. *shudder*) Pål var også overrasket over hvor gøy det var å gå på ski, så vi får bare håpe det er snø i nærheten av Florø.
__________
Siden jeg ikke har noe spesielt konstruktivt å komme med her jeg sitter og utsetter pakkingen, vil jeg gi en varm anbefaling til the wisdom courses. Det er et nettbasert "kurs" som gir masse informasjon om verden. Kanskje mer enn de fleste er villige til å ta inn. An open mind is necessary. Det inneholder info om alt fra korrupsjon i den politiske verden, til dypere og til en viss grad metafysiske temaer som meningen med livet, UFOer og lignende. Skaperne av kurset har gjort en god jobb med å finne pålitelige kilder der det trengs, og har skapt fire forskjellige inngangsvinkler til kurset. Hvis du bare er interessert i verdens skyggeside, kan du ta The Hidden Knowledge Course, eller hvis du bare trenger litt ekstra motivasjon kan du ta The Inspiration Course. Fantastiske greier.
Hvorfor utsetter jeg pakkingen? Jo, enkelt og greit fordi dette er siste gangen jeg drar hjem før skoleåret er over. Når vi kommer tilbake fra påskeferien, er det fem og en halv uke eller noe til vi pakker sammen og reiser hjem for siste gang. Jeg blir nødt til å ta med en del saker jeg ikke kommer til å bruke de siste ukene, så jeg ikke fyller bilen helt den 15. mai. En del andre ser ut til å utsette det, kanskje av samme grunn som meg: det er litt leit å tenke på at året snart er over. (Eller kanskje folk bare er late.)
Jeg har litt lyst til å skrive at året har gått altfor fort og at det føles som det var i går jeg møtte opp utenfor hovedbygget og hilste på rektor for første gang - men det ville vært å lyve. Året har i grunn gått akkurat passe fort i mine øyne. Ikke at jeg gleder meg til det er over. Jeg er enkelt og greit fornøyd.
Men, mer om dette når det blir relevant.
__________
Tittelen på innlegget her kommer av navnet på den nyeste singelen til et av mine favorittband, Hybrid. Det er elektronika med strykeinstrumenter, en vinnende kombinasjon. De slipper et nytt album om fire dager, det første siden 2006, og jeg gleder meg veldig.
En ting som er kult med Hybrid, er at de legger inn skjulte sanger i albumene sine. De finner du ved å spole bakover fra starten på første sang, til du kommer til den egentlige begynnelsen. Det kalles å legge en sang i "pregap"et til CDen, og er en prikk over i'en i en albumopplevelse. Hybrid er ikke alene om dette, og etter å ha lest over Wikipedia-artikkelen har jeg funnet flere skjulte bonuslåter i album jeg eier. Cool stuff.
Da er jeg tom for spam for i dag.
Later, peepz
Subscribe to:
Posts (Atom)